Dette er et nytt kapittel i livet mitt, jeg har oppretta en blogg sammen med Pål, kjæresten min.
Hei, jeg er 37 år og begynner på truckførerkurs på mandag! Det siste året har jobba på lager, og trives med det, så for å komme videre ut i fast jobb må jeg altså på kurs. Jeg har en utdannelse som skredder, men det ble for vanskelig for meg å jobbe i en bransje som satte store krav til prestasjon, ansvar og konsentrasjon.
Jeg fikk diagnosen ADHD vinteren 2010. Nå har jeg gått på ritalin i litt over ett år. Veien dit har vært lang og kronglete prosess. Diagnosen i seg selv er ikke så viktig, men den satte kaoset litt på plass, og det ble mulig å gi meg den behandlinga jeg trenger, og den tilrettelegginga jeg trenger for å komme i jobb. Det siste året har jeg prøvd meg i en 20 % stilling på et lager på Furuset denne jobben er en del av Fontenehuset i Oslos Overgangsarbeidsprogram for medlemmer som ønsker å prøve seg i vanlig lønna arbeid på en helt vanlig arbeidsplass men med litt oppfølging fra fontenehuset, og en sikkerhet om at det stiller vikar hvis jeg skulle bli syk. På denne måten har jeg kunnet prøve ut forskjellige typer jobber. Året før prøvde jeg meg som kantinemedarbeider på Rådet for Psykisk helse.
Jeg har jobbet mange år som skredder og syer også, men for ca 10 år siden ble jeg syk og jeg kunne ikke jobbe mer der jeg var, jeg prøvde meg igjen på et møbelverksted, men også der måtte jeg slutte etter at jeg igjen ble for syk til å jobbe. Jeg var mye deprimert, og syntes ikke jeg mestret noen ting, det var vanskelig sosialt på jobben, og det ble for vanskelig å være der, jeg gråt for den minste ting, og det ble noen konflikter.
Nå vet jeg mer om hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og hvorfor det ikke alltid er så lett å konsentrere seg. Med Ritalin ble det lettere å ha en eller to tanker i hodet uten å bli distrahert av det som skjer rundt, da er det også lettere å få gjort det man skal. Jeg har ikke vært hyperaktiv sånn som mange gutter som har ADHD er. Jeg er mer i retningen av hyperverbal, snakker masse når jeg først kommer i gang, men kan også slite med å få innpass i en samtale med andre.
Engasjement er en av de positive egenskapene mine, jeg ble tidlig med i politiske ungdomsorganisasjoner, så fort jeg ble gammel nok meldte jeg meg inn i Rød Ungdom. Nå er jeg kandidat til bydelsutvalget i Gamle Oslo, og står på 8.plass på Rødt sin liste til valget. Jeg er mest opptatt av helse og sosialpolitikk, men også boligpolitikk er viktig for meg. Andre ganger retter jeg Engasjementet mitt mot Vålerenga Fotball, og Klanens Tifogruppe ENGATIFO. Men det er også perioder der jeg er deprimert og ikke orker å engasjere meg i noe.
Noe av målet mitt med å blogge er å samle engasjementet på et sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar