Vi har flytta!

I desember i fjor flytta vi endelig inn på Bjørnåsen på Bjørndal, her trives vi svært godt vi er nær marka, skiløypa går rett forbi huset, og det er ikke altfor langt til byen, men ganske langt til jobben min på Sytta. Jeg har nå jobba på Hellanor i over et år, og trives godt, synd at det bare er et vikariat som blir forlenga med en måned av gangen. Hellanor er en del av det tyske konsernet Hella som produserer bl.a billykter. Pål har begynt å jobbe i NAV. 

Vi har fått hund!

Pia heter hun, er en 4 år gammel storpuddel, vi overtok henne etter at tanten min gikk bort i februar i år. Hun er snill og grei hund som er glad i kos og, vi går lange turer med henne. Nå har hun til og med fått seg kløv så hun kan bære tingene sine selv når vi skal gå langturer. Vi har begynt å trene henne, først må hun bli vant til kløven, og det trengs også noe justeringer så den sitter riktig. Vi har kjøpt en ganske billig kløv hos Brukshunden, de tilpasser også kløven hvis den ikke passer helt med en gang.

Pia med kløv

Litt om meg

Jeg heter Pål og er kjæresten til Randi, som også skriver på denne bloggen. Jeg studerer nå på fulltid ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Der jeg tar en bachelor i velferdsfag. Jeg har også en ca to års utdanning fra BI fra midten av 1990-tallet. Jeg jobbet i skranken ved billettsalgene til NSB i Oslo området fra 1994 til 2004. Fra 2001 begynte jeg å bli dårlig, og var mye syk. Dette var resultat av en lang prosess hvor jeg fungerte dårligere og dårligere i hverdagen. Dette gikk så lang at det meste gikk overstyr høsten 2004. Jeg fikk diagnosen depresjon og sosial angst. Tiden etter dette har jeg brukt til å snu en negativ spiral slik at jeg igjen har kommet opp på et “normalt” funksjonsnivå igjen. Mange av de dårlige valgene jeg gjorde må jeg fortsatt leve med. Det betyr ikke at det er de som lenger styrer meg, men at jeg sammen med mine resurser styrer de. Dette har jeg lært ved å gå fra en problemfokusert tilnærming, til en løsningsorientert tenkemåte. Enkelt sagt, er det viktig å fokusere på hva en kan gjøre, hvilke resurser en har, enten de er store eller små. Hva skal til få nå målene som er viktig for meg? Ikke å fokusere på hvilke hindringer jeg har for å nå målene mine. Et fokus på det negative, skaper et miljø og tankesett som gjør at en ikke kommer noe vei.

Velkommen

Dette er et nytt kapittel i livet mitt, jeg har oppretta en blogg sammen med Pål, kjæresten min.

Hei, jeg er 37 år og begynner på truckførerkurs på mandag! Det siste året har jobba på lager, og trives med det, så for å komme videre ut i fast jobb må jeg altså på kurs. Jeg har en utdannelse som skredder, men det ble for vanskelig for meg å jobbe i en bransje som satte store krav til prestasjon, ansvar og konsentrasjon.

 Jeg fikk diagnosen ADHD vinteren 2010. Nå har jeg gått på ritalin i litt over ett år. Veien dit har vært lang og kronglete prosess. Diagnosen i seg selv er ikke så viktig, men den satte kaoset litt på plass, og det ble mulig å gi meg den behandlinga jeg trenger, og den tilrettelegginga jeg trenger for å komme i jobb. Det siste året har jeg prøvd meg i en 20 % stilling på et lager på Furuset denne jobben er en del av Fontenehuset i Oslos Overgangsarbeidsprogram for medlemmer som ønsker å prøve seg i vanlig lønna arbeid på en helt vanlig arbeidsplass men med litt oppfølging fra fontenehuset, og en sikkerhet om at det stiller vikar hvis jeg skulle bli syk. På denne måten har jeg kunnet prøve ut forskjellige typer jobber.  Året før prøvde jeg meg som kantinemedarbeider på Rådet for Psykisk helse.

 Jeg har jobbet mange år som skredder og syer også, men for ca 10 år siden ble jeg syk og jeg kunne ikke jobbe mer der jeg var, jeg prøvde meg igjen på et møbelverksted, men også der måtte jeg slutte etter at jeg igjen ble for syk til å jobbe. Jeg var mye deprimert, og syntes ikke jeg mestret noen ting, det var vanskelig sosialt på jobben, og det ble for vanskelig å være der, jeg gråt for den minste ting, og det ble noen konflikter. 

Nå vet jeg mer om hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og hvorfor det ikke alltid er så lett å konsentrere seg. Med Ritalin ble det lettere å ha en eller to tanker i hodet uten å bli distrahert av det som skjer rundt, da er det også lettere å få gjort det man skal. Jeg har ikke vært hyperaktiv sånn som mange gutter som har ADHD er. Jeg er mer i retningen av hyperverbal, snakker masse når jeg først kommer i gang, men kan også slite med å få innpass i en samtale med andre. 

Engasjement er en av de positive egenskapene mine, jeg ble tidlig med i politiske ungdomsorganisasjoner, så fort jeg ble gammel nok meldte jeg meg inn i Rød Ungdom. Nå er jeg kandidat til bydelsutvalget i Gamle Oslo, og står på 8.plass på Rødt sin liste til valget. Jeg er mest opptatt av helse og sosialpolitikk, men også boligpolitikk er viktig for meg. Andre ganger retter jeg Engasjementet mitt mot Vålerenga Fotball, og Klanens Tifogruppe ENGATIFO. Men det er også perioder der jeg er deprimert og ikke orker å engasjere meg i noe. 

Noe av målet mitt med å blogge er å samle engasjementet på et sted.